Lokomotiv Tromsø - Nordreisa 1-1 (0-0)

Uavgjortvisa er kjedelig å ha på hjernen.

Nordreisa, en av favorittene i 4.divisjon hadde tatt turen til Fløyabanen.

Kun 12 Lokomotivspillere hadde gjort det samme. Og etter et kvarter var vi nede i 11, da Mathias Overrein måtte av banen med en vond ankel.

Nordreisa ga oss mer kamp på midtbanen enn våre tidligere motstandere i serien. Likevel klarte vi å komme til flere gode hel- og halvsjanser. Men som i de to foregående kampene i år var det ting i sluttfasen av spillet som ikke stemte. Avslutningene gikk utenfor mål. Innleggene var ikke i harmoni med løpene.

Nordreisa slo mye langt, og gikk til pause uten å skape stort.

Andre omgang fortsatte litt som den første. Finspillet utgikk. På en glatt bane ble det gjort en del småfeil, men vi hadde god kontroll bakover, og hadde atydninger til muligheter. Særlig var i nære på flere hjørnspark.

Det måtte også en dødball til for å sende oss i ledelsen. Tor Ivar Vestgård fikk æren av å slå et firspark fra rundt 20 meter. Det gikk en liten jævel i familiefaren som nettopp har sluttet å snuse. Denne jævelen sendte ballen i krysset. Tor Ivar valgte så å kjøre Klinsmann-stupet så han nesten havnet ut på asfalten ved siden av banen.

Av en eller annen grunn begynte vi å skulle ri kampen i land. Med et kvarter igjen. Problemet var at vi ikke jobbet som et lag. I løpet av fem hektiske minuter fikk Nordreisa et firspark nesten ved sidelinja, midt på vår banehalvdel. Innlegget som kom traff en Nordreisa-spiller. Han headet ballen i mål.

Med kun 11 mann klarte vi likevel å komme oss framover, men det skortet på kreftene i den avgjørende fasen av spillet.

Atter en gang noterer vi uavgjort. Denne gangen 1-1.