Lokomotiv Tromsø - Stakkevollan 2-2 (1-2)

Sesongens andre kamp luktet det svidde sjanser av.

I årets andre seriekamp tok vi i mot Stakkevollan på Fløyabanen. 

Vi visste at gjestene var et ungt lag med et godt treningsgrunnlag bak seg. Men vi var samtidig klar over at vi kan spille fotball. Noe vi gjorde til de grader.

Førsteomgang ble innledet med fine kombinasjoner, vakkert småspill og flere gode sjanser for vår del. Men som mot Skognes klarte vi ikke å omsette mulighetene til nettkjenning.

Ikke før Kjetil Liknes ble lobbet gjennom på av Håvard Hagen. Alene med keeper var Kjetil like kald som april har vært  Tromsø, og trillet bllen elegant i mål.

Vi fortsatte å kjøre på uten uttelling. Stakkevollan derimot var fra frampå to ganger. Først på et frispark fra 300 meter. kytteren traff godt, Esben Jørgensen i vårt mål ga en retur, og gjestene var kjappest framme.

Ikke lenge etter fikk de hjørnespark. Vi glemte å markere i returrom, skuddet kom, gikk via Tor Ivar Vestgård. Ballen fikk en sånn skru at den snodde seg forbi Jørgensens hansker og i mål. 2-1 til pause var ikke helt etter kampens mønster, men klarer en ikke å score på sjansene sine blir det fort slik.

Andre omgang fortsatte i togsporet. Vi kjørte på. Kom ofte rundt på kantene, men innleggene og løpene i boks stemte ikke.

Etter hvert begynte gjestene fra Stakkis å legge seg mer bakpå. Bakrommet ble mindre, men vi klarte likevel å utfordre dem. Drøye kvarteret før slutt klarte Håvard Hagen å krangle inn et skudd. Vi var likt.

Og likt ble det. Igjen måtte Lokomotivte gå av banen med et poeng i en kamp vi skulle hatt full pott.