FK Lokomotiv Tromsø

Det gikk gjetord om at vinerne av 5.divisjon skulle møtes i et sluttspill. Ingenting visste vi om det før e-posten fra kretsen tikket inn:

Lokomotiv Tromø skal møte Nordkjosbotn IL.

Norskjosbotn var laget som skulle satse. Trener Geir Allertsen var i sin tid den første i Troms som fikk proffryktene svirrende rundt beina, da Bolton viste sin interesse. Allertsen leker ikke fotball og har stablet på beina et solid lag bestående av spillere fra høyere divisjoner, samt unge lovende talenter. Egen kunsgressbane har de også.

Kampen startet litt nølende fra vår side. Vi var usikre på hva vi møtte, og følte oss fram i regnet. Etter hvert begynte vi å stole mer på egne ferdigheter. Flere offsideavblåsninger fikk Håvard Hagen til å koke. Luringen kunne fort avgjort kampen på egen hånd i løpet av et kvarter hvis han hadde fått springe fritt.

Et fantastisk angrep som faktisk endte med scoring ble også annulert. Dommeren mente ballen traff stolpen. Alle andre så at Kjetil Liknes' skudd traff det stramme nettet helt nede ved stolperota.

NIL hadde et par gode sjanser de også. De var flink å slå i bakrom på kantene, og backene våre var ikke gode nok til å plassere seg riktig. Likevel var det vi som tok ledelsen, da Kent Angelo slo blindt i bakrom. Håvard Hagen var aldri i offside og satte ballen sikkert i mål.

Til pause sto det 2-0 etter en scoring av Kent Angelo.

Andre omgang fortsatte i togsporet. Vi hadde flere store sjanser. Kjetil Liknes hadde flere sugne løp som skapte målsjanser, uten at midtbanekrigeren klarte å sette dem. Det måtte nok et skudd fra Håvard Hagen til for å skaffe oss et mål.

På 3-0 fikk NIL sitt mål. Nok en ball i bakrom på en kantspiller, og igjen henger vi ikke med.

Hjemmelaget hadde et par gode sjanser i etterkant av målet sitt, men to raske scoringer av Dag Erik "Tuba" Willumstad Johansen og Kjetil Liknes gjorde kvelden komplett for de to Lokomotiv-supporterne som hadde tatt turen til Vollan.

Finale uten spillere

Ikke fikk vi bøtte da vi vant serien. Men ved å slå Senja 3 på Senja kunne vi allerede i klubbens første sesnog hente hjem et trofé som seriemester.

Litt skuffende er det da at så mange spillere prioriterer andre ting enn finalespill. Greit nok an noen er ute med skade og andre har jobb, og greit nok at Lokomotiv Tromsø skal være en klubb hvor folk kan dyrke andre interesser enn fotball på fritiden, men finale, folkens!

Som de tyske supporterne synger i mesterskap: "Finale, åå, finale åååå!"

Uansett. Vi stilte med 11 mann mot Senja 3. Et par seniorspillere, og noen juniorer kunne de skimte med.

Vi startet kampen forrykende. Hjemmelaget klarte aldri holde følget med tempoet vårt og vi skapte flere halvsjanser. Det var kun litt slurv og ubeslutsomhet som gjorde at vi ikke tok ledelsen tidlig.

Så datt vi litt nedpå. Kampen vaklet. Vi slet igjen med baller i bakrom på kantene, og Senja 3 fikk noen farlige sjanser. Faktisk fikk de et mål også.

Et innlegg slås inn. Kyrre Hustad ser ut til å ha full kontroll. Men fram stuper en frekk liten sejnaværing og header ballen ut av Hustads hender. Noen ville kalle det angrep på keeper, dommertrioen dømte mål.

Vi gikk rett i angep, klikk, klakk, bom, smakk, kjempekombinasjoner på kant, inn i boks og der kunne Sigurd Langseth sette årets første scoring.

Så gled førsteomgangen ut i frost.

Andreomgange var heller ikke mye å skryte av. Med 11 mann begynte vi å slite med løpskapasiteten og touchen. Kampen var tett, begge lag var halvfarlig frampå, men Senja 3 fikk målet.

Hjemmelaget kjørte en overgang etter slurv fra oss. Innlegget kom fra kant. Dag Erik "Tuba" Willumstad Johansen så ut til å ha kontroll. Han ladet slegga for å klarere, men valgte plutselig å trekke det tilbake.

- E trudd han Kyrr sku ta den, sier Tuba i ettertid.

Men det gjorde ikke keeper Hustad.  I stedet ble ballen havnet ballen hos en Senja-spiller som rolig kunne sette den i mål.

Etter det forsøkte vi å flytte opp såmange som mulig. Kjøretur fra Senja med tap i baggasjerommet var uaktuelt. Men folk var sliten. Vi fortsatte å slurve, fikk aldri rytme i spillet og de sjansene vi fikk brente vi.

Synd at sesongen skulle ende med tap. Det begynte å bli en stund siden.

Men uansett skal vi si oss fornøyd med 2009.

Nå er det bare å dore på videre!